About my paintings.

​

To start a painting is like stepping into the white surface of untouched snow.

To paint is to leave colored traces within a limited area.

The marks and tracks expand the pictorial space and lift the surface.

The canvas becomes an arena where time and space are erased and float into each other.

The marks then become part of the history, and time evolves as a new dimension.

​

My encounter with landscape and nature give rise to all my paintings.

These encounters are processed and transformed, to then be reproduced as an abstract form of reality.

That is why I like to say that my paintings are memories from non-existent landscapes.

​

I want to create an emotional space, not reproduce reality. I use color to build space, not classical perspective lines.

Layer upon layer of color, some transparent, others opaque, forms the substance of the paintings and carries the history you sense but cannot see.

​

Maybe you will be able to see movement relative to standstill,

the troubled relative to the quiet,

distance relative to closeness,

and that some of this will evoke memories of your own experiences from hidden and forgotten landscapes.

​

​

Sobre mis cuadros

​

Empezar un cuadro es como pisar una superficie de nieve no intacta.

Pintar es dejar rastros de color en una àrea limitada.

Los rastros y las huellas se expanden el espacio pictòrico y levantan la superficie.

El lienzo se convierte en un àmbito donde el tiempo y el espacio se difuminar y flotan.

Entonces las huellas pasan a ser parte de la historia, y el tiempo evoluciona como una nueva dimensiòn.

​

Mi encuentro con el paisaje y la naturaleza da origen a todos mis cuadros.

Estos encuentros se procesan y transforman, para luego reproducirse como forma abstracta de la realidad.

​

Por eso me gusta decir que mis pinturas son recuerdos de paisajes inexistentes.

​

Quiero crear un espacio emocional, y no reproducir la realidad. Uso el color para construir espacio, no las lineas de perspectiva clàcicas.

Capa tras capa de color, algunos transparentes, otros opacos, forman la sustancia de los cuadros y transmiten la historia que se puede sentir, pero no ver.

​

Quizà puedas ver movimiento en relaciòn a lo estàtico,

desasosiego en relaciòn a lo tranquilo,

distancia en relaciòn a lo cercano,

y que algo de esto pueda evocar recuerdos de tu propia experiencia de paisajes escondidos y olvidados.

​

​

​

Om maleriene.

​

Starten på et maleri, er som å trå ut på den hvite flaten av urørt nysnø.

Å male er å sette spor, innenfor et begrenset område.​
Sporene utvider billedrommet og løfter flaten.
Lerretet blir en arena hvor tid og rom viskes ut og flyter i hverandre.

Sporene blir en del av historien, og tid oppstår som en ny dimensjon.

​

Opplevde landskaper og natur gir opphav til alle mine malerier.

Opplevelsene blir bearbeidet og omformet for deretter å bli gjengitt i en abstrahert form av virkeligheten.

Derfor sier jeg gjerne at bildene mine er " minner fra ikke-eksisterende landskap "

​

Jeg ønsker å oppnå et emosjonelt rom, ikke et reelt rom. Jeg danner rommet med farge, og ikke med hjelp av klassiske perspektiv linjer.

​

Lag på lag av farge, noen transparente, andre opake og mer tidekkende danner substansen i maleriene, og bærer historiene du aner men ikke ser.​

 

Jeg bruker mye tid på å se lenge, så jeg kan male fort.

 

Kanskje vil du se bevegelse i forhold til det stillestående,

det urolige i forhold til det rolige,

og avstand i forhold til det nærliggende,

og at noen av disse bestanddelene vil fremkalle minner fra dine egne opplevelser i levde landskap.

​
 

​

 

​